Nynorskordboka
fullføre
fullføra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fullføraå fullføre | fullfører | fullførte | har fullført | fullfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fullført + substantiv | fullført + substantiv | den/det fullførte + substantiv | fullførte + substantiv | fullførande |
Opphav
frå tysk; av føre (4Tyding og bruk
føre til endes, gjere ferdig, avslutte;
gjennomføre, utføre
Døme
- fullføre arbeidet;
- prosjektet skal fullførast i løpet av våren;
- fullføre planen