Nynorskordboka
forgylle
forgylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgyllaå forgylle | forgyller | forgylte | har forgylt | forgyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forgylt + substantiv | forgylt + substantiv | den/det forgylte + substantiv | forgylte + substantiv | forgyllande |
Opphav
frå lågtysk; jamfør gullTyding og bruk
- trekkje med eit tynt lag gull eller materiale som liknar gull
Døme
- forgylle ei sølje
- gje gulaktig, skinande glans
Døme
- solstrålane forgyller landskapet
- gjere vakrare enn røynda;
Døme
- ein forfattar som forgyller tida vi lever i