Nynorskordboka
fargeleggje, fargelegge
fargeleggja, fargelegga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fargeleggaå fargelegge | fargelegg | fargela | har fargelagt | fargelegg! |
å fargeleggjaå fargeleggje |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fargelagd + substantiv | fargelagt + substantiv | den/det fargelagde + substantiv | fargelagde + substantiv | fargeleggande |
fargeleggjande |
Tyding og bruk
leggje farge (1, 1) på (teikning og liknande) med krit, måling eller liknande