Nynorskordboka
erkjenne
erkjenna
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å erkjennaå erkjenne | erkjenner | erkjende | har erkjent | erkjenn! |
| erkjente |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| erkjend + іменник | erkjent + іменник | den/det erkjende + іменник | erkjende + іменник | erkjennande |
| erkjent + іменник | den/det erkjente + іменник | erkjente + іменник | ||
Походження
frå tyskЗначення та вживання
- kome fram til sikker kunnskap om;
Приклад
- erkjenne verda ved hjelp av språket
- vedgå, tilstå
Приклад
- erkjenne feilen sin;
- den tiltalte erkjente straffskuld