Nynorskordboka
prøvesprengje, prøvesprenge
prøvesprengja, prøvesprenga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å prøvesprenge | prøvesprenger | prøvesprengde | har prøvesprengt | prøvespreng! |
å prøvesprengje | prøvesprengjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
prøvesprengd + substantiv | prøvesprengt + substantiv | den/det prøvesprengde + substantiv | prøvesprengde + substantiv | prøvesprengande |
prøvesprengjande |
Tyding og bruk
sprengje (1) eit kjernevåpen under kontrollerte tilhøve for å teste det