Nynorskordboka
jentegjeng
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein jentegjeng | jentegjengen | jentegjengar | jentegjengane |
Tyding og bruk
gjeng (2) med jenter
Døme
- ho vart utsett for vald av ein jentegjeng;
- vi var ein jentegjeng som drog til Italia kvar sommar