Nynorskordboka
underteikne
underteikna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å underteiknaå underteikne | underteiknar | underteikna | har underteikna | underteikn!underteikna!underteikne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
underteikna + substantiv | underteikna + substantiv | den/det underteikna + substantiv | underteikna + substantiv | underteiknande |
Tyding og bruk
setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
- underteikne ei avtale, eit brev
- som substantiv i staden for ‘eg’, oftast i brev eller anna dokument
- underteikna søkjer om …