Nynorskordboka
deklassere
deklassera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deklasseraå deklassere | deklasserer | deklasserte | har deklassert | deklasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| deklassert + substantiv | deklassert + substantiv | den/det deklasserte + substantiv | deklasserte + substantiv | deklasserande |
Uttale
deklaseˊreOpphav
av fransk de- og classe ‘klasse’; jamfør de-Tyding og bruk
setje ned i lågare samfunnsklasse eller stand (1, 5);
Døme
- kjenne seg deklassert etter konkursen