Nynorskordboka
degradere
degradera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å degraderaå degradere | degraderer | degraderte | har degradert | degrader! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
degradert + substantiv | degradert + substantiv | den/det degraderte + substantiv | degraderte + substantiv | degraderande |
Uttale
degradeˊreOpphav
frå fransk, av latin de- og gradus ‘steg, grad’, jamfør norrønt degradera; jamfør de-Tyding og bruk
- gje lågare posisjon eller status
Døme
- stova vart degradert til lager;
- degradere fotballaget til 4. divisjon
- setje ned i militær grad;ta frå rang
Døme
- degradere offiserar