Nynorskordboka
dabbe 2
dabba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dabbaå dabbe | dabbar | dabba | har dabba | dabb!dabba!dabbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dabba + substantiv | dabba + substantiv | den/det dabba + substantiv | dabba + substantiv | dabbande |
Opphav
samanheng med davreTyding og bruk
Døme
- på 80-talet var det interesse for algeoppbløminga, men sidan dabba interessa
Faste uttrykk
- dabbe avgå seinare;
bli slappare;
minke- det dabba av med brevskrivinga;
- fotballspelaren byrjar bra, men dabbar av