årgang
іменник чоловічий
Походження
truleg etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’Значення та вживання
- det ei viss vare som er laga i løpet av eit år
Приклад
- vin av årgangen 1960;
- han kjøpte ein bil av nyaste årgang
- del av ein publikasjon (avis, tidsskrift eller liknande) som kjem ut eitt og same året
Приклад
- han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
Приклад
- ein lærar av noko yngre årgang