seng
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt sæ(i)ngBetydning og bruk
- møbel til å sove eller hvile på, i
Eksempel
- dele seng;
- legge seg på senga;
- et hotell med 100 senger – plass til hundre overnattingsgjester;
- være i seng – ha lagt seg;
- gå til sengs – legge seg;
- ligge til sengs
- bed, hageseng
Eksempel
- så én seng med gulrot og én med reddik
Faste uttrykk
- gå til sengs medligge med;
ha samleie med - holde sengavære syk og sengeliggende
- jeg er syk og må holde senga i dag
- ta noen på senga
- besøke noen før de har stått opp
- overrumple noen
- være oven sengevære oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende