sær
прикметник
Походження
norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sikЗначення та вживання
- som skiller seg ut;egen, rar;spesiell
Приклад
- være sær av seg;
- ha sære meninger
- vanskelig å gjøre til lags;mutt, furten
Приклад
- nå må du ikke bli sær