Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (; jamfør marg ( og margin

Betydning og bruk

utmark, oftest med skog
Eksempel
- gå tur i marka
- - bymark
  - jaktmark
  - ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
terreng (1)
Eksempel
- gå tur i skog og mark
- - brakkmark
  - innmark
  - våtmark
dyrket grunn;
eng (1, jordstykke
Eksempel
- arbeide ute på markene
jordoverflate;
bakke (2, 2)
Eksempel
- sitte på marka;
- det er tele i marka
slagmark, felt (1
virkefelt
- - misjonsmark

Faste uttrykk

føre i marken
legge fram, framføre;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet;
utendørs;
ut/ute i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark ( og merke ( opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram

Eksempel

en mark kaffe;
barnet veide 16 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (

Betydning og bruk

gammel norsk myntenhet
tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
Eksempel
- 1 tysk mark = 100 pfennig;
- finske mark
skyldmark
Eksempel
- 3 mark skyld

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
virvelløst, ormlignende dyr;
orm (3)
Eksempel
- vri seg som en mark;
- ha mark i magen
- - børstemark
  - innvollsmark
meitemark
Eksempel
- fiske med mark
insektlarve som ligner på mark (4, 1)
Eksempel
- det er mark i eplet

Fann du ordet du leita etter?