lufttrykk
іменник середній
Значення та вживання
- trykk (4, 1) per flateenhet som vekten av atmosfæren øver på et sted;
Приклад
- lufttrykk på over 1013 millibar kalles høytrykk
- trykk (4, 1) i luft som blir presset sammen
Приклад
- lufttrykket fra eksplosjonen sprengte alle glassrutene i huset