kompetent
прикметник
Походження
gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’Значення та вживання
- som har nødvendige kvalifikasjoner;tilstrekkelig dyktig
Приклад
- bli kjent kompetent til en stilling;
- jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
- som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin