Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (

holde i hevd
holde ved like
holde tradisjonen i hevd;
jorda er holdt i god hevd

substantiv hankjønn

norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (

uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
Eksempel
- kreve hevd;
- få hevd på garden;
- ha hevd på å bruke en vei
det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Eksempel
- ordet har fått hevd i språket