disposisjon
substantiv hankjønn
Opphav
fra latin; av disponereBetydning og bruk
- strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
Eksempel
- en klar disposisjon;
- moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
- (fri) rådighet
Eksempel
- stille til disposisjon;
- stå til disposisjon for noen
- det å disponere (2) over noe;
Eksempel
- gjøre sine disposisjoner;
- bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
- det å være disponert for noe
Eksempel
- ha disposisjon for en sykdom;
- forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner