arrest
substantiv hankjønn
Uttale
arˊestOpphav
gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestereBetydning og bruk
- i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Eksempel
- ta arrest i utestående fordringer;
- begjære arrest
- militært: vaktarrest, kakebu
- rom til å ha arrestanter i
Eksempel
- sitte i arresten