Bokmålsordboka
mediere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mediere | medierer | medierte | har mediert | medier! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mediert + substantiv | mediert + substantiv | den/det medierte + substantiv | medierte + substantiv | medierende |
Opphav
fra latin ‘være i midten’Betydning og bruk
Eksempel
- mediere en livshistorie