Bokmålsordboka
datere
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å datere | daterer | daterte | har datert | dater! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
datert + іменник | datert + іменник | den/det daterte + іменник | daterte + іменник | daterende |
Вимова
dateˊreПоходження
av latin datumЗначення та вживання
- sette dato på
Приклад
- datere notatene sine;
- samtlige dokumenter er daterte;
- brevet er datert 3. oktober 2005
- plassere i tid;
Приклад
- datere når noe oppsto;
- datere når gården var i drift;
- graven er datert til 1000 år før vår tidsregning
Фіксовані вирази
- datere segskrive seg, stamme (2, 3)
- vennskapet vårt daterer seg fra barndommen;
- filmen daterer seg til 40-tallet;
- katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre