Bokmålsordboka
tidfeste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tidfeste | tidfester | tidfesta | har tidfesta | tidfest! |
| tidfestet | har tidfestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tidfesta + substantiv | tidfesta + substantiv | den/det tidfesta + substantiv | tidfesta + substantiv | tidfestende |
| tidfestet + substantiv | tidfestet + substantiv | den/det tidfestede + substantiv | tidfestede + substantiv | |
| den/det tidfestete + substantiv | tidfestete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fastslå alderen eller tiden da noe ble laget eller kom i stand
Eksempel
- arkeologene har tidfestet gravhaugen nokså nøyaktig;
- jeg kan ikke tidfeste når dette skjedde