Artikkelside

Bokmålsordboka

ågerkar

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ågerkarågerkarenågerkarerågerkarene

Opphav

norrønt okrkarl

Betydning og bruk

mann som gjør seg skyldig i åger;