Bokmålsordboka
åger
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åger | ågeren | ågerer | ågerene |
| intetkjønn | et åger | ågeret | ågerågre | ågeraågrene |
Opphav
fra dansk; norrønt okrBetydning og bruk
(det å ta) for høy rente eller betaling;
det å utnytte en annens nød, uforstand eller avhengighet til å oppnå fordeler som står i åpenbart misforhold til motytelsen
Eksempel
- drive åger