Bokmålsordboka
bærtur
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en bærtur | bærturen | bærturer | bærturene |
Значення та вживання
tur (1, 2) der en plukker bær (1, 1)
Приклад
- dra på bærtur i skogen om høsten
Фіксовані вирази
- være på bærturvære på villspor;
være langt vekke fra der en skal være- ledelsen er helt på bærtur i denne saken!
- motstanderne skåret fordi keeperen var på bærtur i feltet