Bokmålsordboka
bylt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bylt | bylten | bylter | byltene |
Opphav
av lavtysk bulte, bült(e); beslektet med byllBetydning og bruk
tøy, plagg eller lignende som er tullet sammen
Eksempel
- en bylt med klær;
- ligge som en bylt