Bokmålsordboka
bremse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bremse | bremser | bremsa | har bremsa | brems! |
| bremset | har bremset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bremsa + substantiv | bremsa + substantiv | den/det bremsa + substantiv | bremsa + substantiv | bremsende |
| bremset + substantiv | bremset + substantiv | den/det bremsede + substantiv | bremsede + substantiv | |
| den/det bremsete + substantiv | bremsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- redusere eller stanse farten;bruke brems (2, 1)
Eksempel
- sjåføren greide ikke å bremse;
- syklisten bremset så hardt at han veltet
- i overført betydning: dempe;holde igjen
Eksempel
- bremse utviklingen av sykdommen;
- bremse veksten i norsk økonomi
- brukt som adjektiv:
- tiltakene hadde en bremsende effekt
- roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)
Faste uttrykk
- bremse nedsette ned farten (ved å bruke brems)
- bremse ned for en fotgjenger
- bremse oppstoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
- togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
- veksten i økonomien har bremset opp