Bokmålsordboka
brems 2
substantiv hankjønn
bremse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brems | bremsen | bremser | bremsene |
| en bremse | ||||
| hunkjønn | ei/en bremse | bremsa | ||
Opphav
fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’Betydning og bruk
- innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
Eksempel
- dra i bremsen;
- hydrauliske bremser;
- tråkke inn bremsen;
- bremsene sviktet
- i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
Eksempel
- partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
- loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
- redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester