Bokmålsordboka
visle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å visle | visler | visla | har visla | visl!visle! |
| vislet | har vislet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| visla + substantiv | visla + substantiv | den/det visla + substantiv | visla + substantiv | vislende |
| vislet + substantiv | vislet + substantiv | den/det vislede + substantiv | vislede + substantiv | |
| den/det vislete + substantiv | vislete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hvísla, lydord, beslektet med hviskeBetydning og bruk
lage en s- eller sj-lignende lyd;
gi fra seg en fresende, hvesende eller susende lyd
Eksempel
- visle mellom tennene;
- vinden vislet i sivet
- brukt som adjektiv:
- en vislende slange