Bokmålsordboka
hviske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hviske | hvisker | hviska | har hviska | hvisk! |
hvisket | har hvisket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hviska + substantiv | hviska + substantiv | den/det hviska + substantiv | hviska + substantiv | hviskende |
hvisket + substantiv | hvisket + substantiv | den/det hviskede + substantiv | hviskede + substantiv | |
den/det hviskete + substantiv | hviskete + substantiv |
Opphav
norrønt hvískraBetydning og bruk
snakke uten å bruke stemmebåndene;
Eksempel
- hviske og tiske;
- det hviskes om dem;
- de hvisket sammen for ikke å vekke barnet
Faste uttrykk
- hviske en noe i øretgi et tips, et råd eller en fortrolig opplysning
- hviske i krokenesnakke sammen i hemmelighet;
sladre