Bokmålsordboka
blødersyke, blødersjuke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blødersjuke | blødersjuken | blødersjuker | blødersjukene |
| en blødersyke | blødersyken | blødersyker | blødersykene |
Betydning og bruk
(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;