Bokmålsordboka
utstøte, utstøyte
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å utstøte | utstøter | utstøtte | har utstøtt | utstøt! |
| å utstøyte | utstøyter | utstøytte | har utstøytt | utstøyt! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| utstøtt + іменник | utstøtt + іменник | den/det utstøtte + іменник | utstøtte + іменник | utstøtende |
| utstøytt + іменник | utstøytt + іменник | den/det utstøytte + іменник | utstøytte + іменник | utstøytende |
Значення та вживання
Приклад
- mobbe og utstøte noen fra vennegjengen;
- hun ble utstøtt av det gode selskap
- brukt som substantiv:
- han følte seg som en utstøtt
- plutselig komme med sterke lyder
Приклад
- utstøte varsellyder;
- barna utstøtte ville skrik