Bokmålsordboka
upolert
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| upolert | upolert | upolerte | upolerte |
Значення та вживання
- som ikke er polert
Приклад
- en upolert bil;
- upolert ris
- i overført betydning: med avstikkende særtrekk som ikke er glattet over
Приклад
- spille rå, upolert og autentisk musikk;
- føre et upolert språk;
- vise den upolerte sannheten