Bokmålsordboka
tåke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tåke | tåken | tåker | tåkene |
| hunkjønn | ei/en tåke | tåka | ||
Opphav
norrønt þokaBetydning og bruk
- (klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
Eksempel
- tåka ligger tjukk;
- tåka letter;
- svare borti tåka – i hytt og vær
- i astronomi: stjernetåke