Bokmålsordboka
tørn 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tørn | tørnen | tørner | tørnene |
Opphav
av engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn og turnere (1Betydning og bruk
- omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
Eksempel
- ha fire timers tørn
- del av felles arbeid eller oppgave
Eksempel
- alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
Eksempel
- en stri tørn