Bokmålsordboka
tupé, tupe
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en tupe | tupeen | tupeer | tupeene |
en tupé | |||
tupéen | tupéer | tupéene |
Походження
fra fransk ‘hårdott’; beslektet med topp (1Значення та вживання
- halvparykk som dekker den skallete delen av issen og forhodet
- tupert frisyre