Artikkelside

Bokmålsordboka

trumf

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en trumf	trumfen	trumftrumfer	trumfene

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf

Betydning og bruk

i kortspill: farge som stikker de andre
Eksempel
- ruter er trumf
- trumfkort
  bruke en trumf
fordel eller middel som gjør at en vinner
Eksempel
- ha en trumf i bakhånden