Bokmålsordboka
trivle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trivle | trivler | trivla | har trivla | trivl!trivle! |
| trivlet | har trivlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trivla + substantiv | trivla + substantiv | den/det trivla + substantiv | trivla + substantiv | trivlende |
| trivlet + substantiv | trivlet + substantiv | den/det trivlede + substantiv | trivlede + substantiv | |
| den/det trivlete + substantiv | trivlete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þrifla, av triveBetydning og bruk
Eksempel
- trivle etter noe