Bokmålsordboka
trive
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trive | triver | treivtrev | har trevet | triv! |
har trivd |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
treven + substantivtrevet + substantiv | trevet + substantiv | den/det trevne + substantiv | trevne + substantiv | trivende |
trivd + substantiv | trivd + substantiv | den/det trivde + substantiv | trivde + substantiv |
Opphav
norrønt þrífaBetydning og bruk
rive til seg, gripe
Eksempel
- hun treiv pengene og løp