Bokmålsordboka
birkebeiner
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en birkebeiner | birkebeineren | birkebeinere | birkebeinerne |
Походження
norrønt birkibeinn, opprinnelig ‘en som har bjørkenever om beina’Значення та вживання
- medlem av den opprørsflokken som etter slaget på Re i 1177 tok Sverre Sigurdsson til leder;til forskjell fra bagler
- person som deltar i skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet
Приклад
- over 5000 birkebeinere stiller til start i årets renn