Bokmålsordboka
bagler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bagler | bagleren | baglere | baglerne |
Opphav
norrønt baglar, flertall av bagall; av latin baculus ‘bispestav’Betydning og bruk
tilhenger av kirkepartiet i de norske borgerkrigene omkring år 1200;
til forskjell fra birkebeiner
Eksempel
- bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre