Bokmålsordboka
testamentfullbyrder, testamentsfullbyrder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en testamentfullbyrder | testamentfullbyrderen | testamentfullbyrdere | testamentfullbyrderne |
| en testamentsfullbyrder | testamentsfullbyrderen | testamentsfullbyrdere | testamentsfullbyrderne |
Betydning og bruk
person som arvelateren har utnevnt i testamentet til å ordne boet;