Bokmålsordboka
telefonkø
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en telefonkø | telefonkøen | telefonkøer | telefonkøene |
Значення та вживання
- kø (1) av folk som venter på å få kontakt med en virksomhet, et kontor eller lignende via telefon
Приклад
- hun satt i telefonkø på legekontoret;
- jeg stod tre timer i telefonkø for å snakke med en saksbehandler
- om eldre forhold: kø (1) utenfor telefonkiosk;kø for å få bruke et telefonapparat
- om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon