Bokmålsordboka
kø
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kø | køen | køer | køene |
Походження
gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’Значення та вживання
- rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
Приклад
- stille seg i kø;
- de står i kø;
- bryte ut av køen;
- snike i køen;
- køen strekker seg flere hundre meter
- siste og største del av en militæravdeling på marsj
Приклад
- slutte seg til køen
- om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
- stokk å støte kulene med i biljard eller kurong