Bokmålsordboka
svelte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svelte | svelter | svalt | har sveltet | svelt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svelten + substantivsveltet + substantiv | sveltet + substantiv | den/det sveltne + substantiv | sveltne + substantiv | sveltende |
Opphav
norrønt sveltaBetydning og bruk
lide sult, sulte (1)
Eksempel
- svelte som en hund;
- svelte i hjel