Artikkelside

Bokmålsordboka

bifalle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bifallebifallerbifalthar bifaltbifall!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
bifalt + substantivbifalt + substantivden/det bifalte + substantivbifalte + substantivbifallende

Opphav

av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle;
  • hun nikket bifallende