Bokmålsordboka
stuer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stuer | stueren | stuere | stuerne |
Betydning og bruk
person som har til yrke å stue, laste gods
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stuer | stueren | stuere | stuerne |