Bokmålsordboka
strutte
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å strutte | strutter | strutta | har strutta | strutt! |
| struttet | har struttet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| strutta + іменник | strutta + іменник | den/det strutta + іменник | strutta + іменник | struttende |
| struttet + іменник | struttet + іменник | den/det struttede + іменник | struttede + іменник | |
| den/det struttete + іменник | struttete + іменник | |||
Походження
beslektet med strutЗначення та вживання
- stå ut
Приклад
- skjørtet struttet
- være fullstappet;svulme
Приклад
- strutte av sunnhet;
- strutte av stolthet
- brukt som adjektiv:
- en struttende lommebok;
- struttende bryster