Bokmålsordboka
strigle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strigle | striglen | strigler | striglene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin strigilis ‘skrapejern’Betydning og bruk
redskap til å strigle (2 med