Bokmålsordboka
stoisk
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stoisk | stoisk | stoiske | stoiske |
Вимова
stoˊ-iskПоходження
gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)Значення та вживання
- som gjelder stoikerne eller stoisismen
- som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;som er rolig og fast
Приклад
- en stoisk person
Фіксовані вирази
- stoisk rourokkelig ro
- hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro